Genève, del 3 – Annemasse, Frankrike

Det aller beste med Genève, er nærheten til Frankrike. Jeg var 2 hele og 2 halve dager i Sveits, og jeg tilbragte mesteparten av de to hele dagene i Frankrike.

Krysser grenser

Fra Genève er det gå-avstand til den franske byen Annemasse. Du tar trikken fra togstasjonen, til siste holdeplass i retning Frankrike, deretter grensebuss eller spasere i ca 30 minutter. Jeg hadde tenkt å ta bussen, men den så sånn ut:

cA18pjgWSXuMGcLLUUTvCA

Dette var ikke så fryktelig lenge etter flere terrorhandlinger i Frankrike og Belgia, og det var ikke spesielt fristende å gå ombord i en buss sammen med militære med maskingevær (Jeg fikk også kjeft av èn av dem fordi det visstnok ikke er lov å ta bilder av militære). Så da tok jeg bena fatt, og fikk se en litt annen side av Sveits enn i sentrum av Genève:

Annemasse

Dette blir en veldig kort oppsummering av en veldig fin dag, rett og slett fordi jeg ikke gjorde noenting spesieltJeg kunne ikke noe særlig om denne byen fra før av, men mitt inntrykk er at det er en liten, relativt søvnig by, hvor nærmest ingen prater engelsk. Heldigvis for meg, forstod de franske ord som Chardonnay. Etter å ha gått en stund og tittet meg rundt, satte jeg meg på en liten restaurant, La Regence, og spiste den aller beste Calzone jeg noen ganger har smakt, drakk to glass hvitvin, og tok livet helt med ro. Denne restauranten vil jeg absolutt anbefale, tross dårlige anmeldelser på Tripadvisor! Deretter trasket jeg rundt til jeg til slutt fant en hyggelig park, Parc de Montessuit. Her var det en liten bod med mat og drikkevarer til salgs, og her lå jeg resten av dagen, under et tre, og leste en bok. Dette er det eneste bildet jeg tok i Annemasse:

fullsizeoutput_1a3a.jpeg

Hvis du skal til Genève, vil jeg absolutt anbefale en tur over grensen til denne byen. Om den ikke er så spennende i seg selv, er prisene halvparten av i Genève, og du kan handle med deg litt mat og drikke hjem, eller shoppe i handlegaten eller i butikkene rundt Rue de la Resistance.

Reklamer

Genève, del 2

Før jeg finner en slags struktur på innleggene mine, blir de nok litt ulike avhengige av hva jeg har lyst til å fortelle fra den spesifikke reisen eller opplevelsen. Jeg visste på forhånd at Sveits er et dyrt land, men jeg tenkte aldri at det ville være dyrere å oppholde seg i Sveits enn i Norge. Genève er mye dyrere enn Oslo. Jeg vil anslå at å være turist der, dvs. spise og drikke ute, koster ca 1,5 ganger mer enn å være turist i Oslo.

Hotellet

Et fire-stjernes hotell i Sveits er tydelig ikke det samme som et fire-stjernes hotell i Norge eller andre steder jeg har vært. Hotellet var koselig, og rommet var greit nok, litt lite, og alt for varmt. Vinduene kunne ikke åpnes noe særlig, og når de stod på gløtt var det også for mye støy fra veien rett nedenfor, så det utgikk uansett.

Hotellet hadde en god seng og moderne bad. De to viktigste tingene for meg. Det lå sentralt til mtp. trikkestopp og togstasjon, noe som var helt fint for meg som uansett ikke hadde tenkt å tilbringe mye tid på hotellet. Dog må jeg nevne, at frokosten var ekstremt skuffende – dårlig utvalg, og lite hyggelig atmosfære i frokost-rommet – og kostet 28 sveitsiske franc per dag – nesten 250 kroner. hotell.jpg

Den første kvelden

Jeg ankom hotellet ganske seint på ettermiddagen, la fra meg tingene mine, og gikk ut for å ta en titt på Genève. Fordelen med å reise alene er at du ikke trenger noen plan. Du kan gjøre det som passer deg, uten å måtte bli enig med- eller ta hensyn til noen andre. Selv om jeg hadde reist et stykke, og var i en ny og spennende by, ble jeg fort enig med meg selv om at jeg ikke skulle finne på noe spesielt denne kvelden. Titte meg litt rundt, prøve å finne et godt måltid, og legge meg tidlig for å få mest mulig ut av morgendagen.

Jeg forstod ganske fort at Genève ikke var så rent og pent som det jeg hadde sett for meg. Det var mye uteliggere / tiggere i det området jeg bodde, og sjuskete gater, noe som gjorde meg ganske lite lysten på å være ute etter mørkets frembrudd. Om jeg noen gang skal tilbake, noterer jeg meg at jeg heller burde velge tilholdssted på sørsiden av elven Rhône. De fire første bildene er fra Nordsiden av Rhône, inkl. Genève-sjøen.

Mat og drikke

Jeg endte opp med å spise i Gèneve to ganger på fire dager – èn gang på en liten italiensk restaurant som ikke gjorde noe stort inntrykk – jeg var trøtt og sulten, og det dugde. Den andre gangen på kinarestuaranten Boky i samme område, som heller ikke var noe spesielt, men OK slik som «norsk kinamat».

Det er sikkert mye fantastisk mat man kan spise i Gèneve, dersom man vil eller kan bruke 5-600 kroner per person på et måltid (uten drikke). Men, om du skal spise på budsjett i Gèneve, er paralellgatene nedenfor hovedveien der trikken går, mellom Cornavin og Pâquis-Mole, stedet du må gå. Maten er ikke noe spesielt, men lommeboka forblir nogenlunde inntakt.

Genevé, del 1

Den første reisen jeg gjorde helt alene, var til Sveits. Det er nesten litt flaut (eller, det er faktisk ganske flaut) å fortelle hvorfor valget falt på nettop Genevé i Sveits.

Jeg har en tendens til å leve meg veldig inn i ting, og bli litt oppslukt. Slik var det også da jeg begynte å lese serien «7 søstre» av Lucinda Riley. Disse søstrene bor nemlig i en stor villa ved Genevésjøen. Jeg leste denne serien samtidig som jeg vurderte muligheten for å faktisk reiste et sted helt alene. Nå høres det ut som at det å reise alene er noe aldeles banebrytende – det er det jo ikke, men for meg var det ganske nytt. Jeg har aldri bodd alene, jeg har brukt mesteparten av 20-årene mine med et barn på hofta og i full jobb, og har egentlig ikke tenkt tanken på å reise av gårde for meg selv.

Så når jeg først skulle reise et sted, helt alene, ville jeg at det skulle være et sted jeg kunne føle meg trygg. Valget falt på Sveits da det er kjent for strenge lover, og å være rent og ryddig på alle måter. Genevé ble byen, av grunner nevnt ovenfor.

IMG_2529

Jeg husker ikke så mye fra da jeg landet i Sveits. Jeg husker bare at jeg hadde tenkt å ta toget, men endte opp med å ta en taxi som kjørte meg til hotellet alt for fort, alt for dyrt, og brøt minst 3 trafikkregler underveis. Jeg tror jeg var alt for opptatt med det spennende «eventyret» jeg hadde lagt ut på, til å egentlig registrere hva som skjedde rundt meg. En ting jeg derimot husker veldig godt, er turen fra Gardermoen til mellomlanding i Amsterdam.

Jeg var ute i god tid, og satt ganske lenge ved gaten før jeg kunne boarde flyet. Scrollet litt på Instagram, ingenting spesielt. Da boarding endelig begynte, ventet jeg litt med å reise meg – gidder ikke stå i kø, når jeg uansett har fått tildelt sete. Køen begynte å bli kortere, jeg reiste meg, scannet meg inn og gikk ombord i flyet. Full av massevis av følelser – jeg skulle fly alene, reise alene, være alene i fire dager. Jeg fant setet mitt, satt meg ned og tenkte «Nå begynner det». Jeg så opp, og skjønte absolutt ingenting, jeg ble så overrasket at hjernen ikke klarte å skjønne hvem som stod i midtegangen, og for han hører da ikke hjemme her? Personen smiler, vinker, men ser sånn ca like forvirret ut som deg. Bare at han tydeligvis kjenner deg igjen.

Hva er sannsynligheten for det?

— På hektiske dager er Oslo Lufthavn blant de topp ti travleste flyplassene i Europa.
— Da har vi rundt 850 flyvninger i løpet av en dag. I rushtimene kan det bli over 70 i timen, sier Larsen.

La oss si at en normal dag har 200 avganger hver dag (forsiktig estimat). Det er 73.000 avganger i året. Hva er da sjansen for at du på den ene flygningen du skal på, på denne dagen, på dette klokkeslettet, skal møte eksen din på flyet?

Selv om han er en fin fyr, og det kun er hyggelige minner, hadde det muligens vært litt merkelig om vi skulle samme sted. Heldigvis skal vi mellomlande. Han og samboeren skal til Spania, jeg skal videre til Genevé. Alene.

Enda har jeg ikke reist så mye..

I 10 år har jeg hatt flyskrekk. Frykten for å sette seg i et fly har vært altoppslukende dersom jeg vet at det er nært forstående. Å gå inn på en flyplass, passere sikkerhetskontrollen og til slutt sette seg på et fly, har virket så umulig, så jeg har bare unngått hele greia.

Så fikk jeg en jobb som krevde at jeg i blant reiste med fly. Første gangen var ille. Vi skulle bare en rask tur til Bergen. Dagen før vi skulle reise, var det et fly som styrtet i Europa. Og jeg var så glad, for hva var vel sannsynligheten for at to fly skulle styrte i Europa to dager på rad? Jeg følte meg litt tryggere. Så ufølsom og irrasjonell er altså flyskrekken. Andre gangen var også ille. Tredje gangen var ikke helt bra heller. Men fjerde gangen og utover begynte det å gå bedre. Til slutt, 1,5 år senere, er jeg hverken redd for flyplassen, sikkerhetskontrollen, eller for å reise med fly. Og jeg trenger ikke Vival for å gjennomføre en flyreise.

«As you move outside of your comfort zone, what was once the unknown and frightening becomes your new normal.»

– Robin S. Sharma

Det er kanskje ikke så rart at jeg dermed fikk lyst til å reise. Jeg har alltid vært hjemmekjær – eller kanskje heller – redd for det jeg ikke kjenner. Det siste halve året har jeg fått smaken på å reise – og å reise til helt ukjente steder jeg aldri har vært – og aller helst gjøre det mutters alene. Kall det terapi, kall det selvrealisering, kall det hva du vil. De siste 6 månedene har jeg vært 4 nye land jeg aldri har vært før, fløyet med fly, og i tre av landene har jeg vært helt alene. Uten noen som møter meg på flyplassen. Det er en ganske stor overgang fra å ikke tørre å fly til tross for å være omringet av 4-5 familiemedlemmer eller venner.

Å reise alene er for de fleste jeg har snakket med noe som er helt fjernt. Å reise alene som ung kvinne, ikke minst. Tenk på alt som kan skje. Alle farlige situasjoner, og farlige menn. Jeg har fått mye rare tilbakemeldinger på det å skulle reise alene. Ikke nok med at det i utgangspunktet er merkelig å reise på ferie alene (og gå på kino alene, ut og spise alene etc.), men som ung kvinne med samboer og to barn, vil jeg ikke heller reise med dem? Er det ikke skummelt? Kjedelig? Ensomt? (Nei).

img_2084.jpg

Denne bloggen skal handle om å reise (alene) til ulike reisemål, men det kommer sikkert noen innlegg om reiser jeg har gjort med andre også. Jeg vil dele av de erfaringer jeg gjør underveis, og forhåpentligvis gi tips og råd til andre som har lyst til å reise alene.