Enda har jeg ikke reist så mye..

I 10 år har jeg lidd av flyskrekk. Frykten for å sette seg i et fly har vært altoppslukende dersom jeg vet at det er nært forstående. Å gå inn på en flyplass, passere sikkerhetskontrollen og til slutt sette seg på et fly, har resultert i angstanfall hver gang, så jeg bare unngikk hele greia.

Så fikk jeg en jobb som krevde at jeg i blant reiste med fly. Første gangen var ille. Vi skulle bare en rask tur til Bergen. Dagen før vi skulle reise, var det et fly som styrtet i Europa. Og jeg var så glad, for hva var vel sannsynligheten for at to fly skulle styrte i Europa to dager på rad? Jeg følte meg litt tryggere. Så ufølsom og irrasjonell er angsten. Andre gangen var også ille. Tredje gangen var ikke helt bra heller. Men fjerde gangen og utover begynte det å gå bedre. Til slutt, 1,5 år senere, er jeg hverken redd for flyplassen, sikkerhetskontrollen, eller for å reise med fly. Og jeg trenger ikke Vival for å gjennomføre en flyreise. En helt ny verden har åpnet seg for meg.

«As you move outside of your comfort zone, what was once the unknown and frightening becomes your new normal.»

– Robin S. Sharma

Det er kanskje ikke så rart at jeg dermed fikk lyst til å reise. Jeg har alltid vært hjemmekjær – eller kanskje heller – redd for det jeg ikke kjenner. Det siste halve året har jeg fått smaken på å reise – og å reise til helt ukjente steder jeg aldri har vært – og aller helst gjøre det mutters alene. Kall det terapi, kall det selvrealisering, kall det hva du vil. De siste 6 månedene har jeg vært 4 nye land jeg aldri har vært før, fløyet med fly, og i tre av landene har jeg vært helt alene. Uten noen som møter meg på flyplassen. Det er en ganske stor overgang fra å ikke tørre å fly til tross for å være omringet av 4-5 familiemedlemmer eller venner.

Å reise alene er for de fleste jeg har snakket med noe som er helt fjernt. Å reise alene som ung kvinne, ikke minst. Tenk på alt som kan skje. Alle farlige situasjoner, og særlig farlige menn. Jeg har fått mye rare tilbakemeldinger på det å skulle reise alene. Ikke nok med at det i utgangspunktet er merkelig å reise på ferie alene (og gå på kino alene, ut og spise alene etc.), men som ung kvinne med samboer og to barn, vil jeg ikke heller reise med dem? Er det ikke skummelt? Kjedelig? Ensomt? (Nei).

img_2084.jpg

Denne bloggen skal handle om det å reise alene, ulike reisemål, attraksjoner, hoteller og restauranter. Jeg vil dele av de erfaringer jeg gjør underveis, gi tips og råd til andre som har lyst til å reise alene, samtidig som det skal bli en slags dagbok for meg selv, hvor jeg kan se tilbake på reisene mine.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s